Inkluderende byplanlegging

Kunnskapsbasert byutvikling

– Ingen kjenner Oslo bedre enn alle som bor, jobber og ferdes her. Derfor legger vi opp til en åpen medvirkningsprosess for Grønlikaia, der alle kan bidra, sier Knut Schreiner, kultursosiolog i Rodeo arkitekter.

Målet er å inkludere så mange meninger og innspill som mulig gjennom planleggingen, og sørge for at all relevant kunnskap fra de som bor og lever i byen kommer med når det fremdeles er mulig å påvirke. Å be om folks mening kun der Plan- og bygningsloven åpner for det, er å risikere at mange gode idéer går tapt.

En slik medvirkning –  en kollektiv kunnskapsdugnad – er en erkjennelse av at vi står sammen om utviklingen av samfunnet, og at beslutninger derfor ikke kan tas kun av noen få på toppen alene – verken politikere, byplanleggere, utbyggere eller arkitekter. Vi kaller det en kunnskapsbasert tilnærming til byutvikling.

– Det er viktig å understreke at ikke alle forslag vil være mulig å realisere. Mange forhold må tas med i betraktningen når beslutningene til slutt skal fattes av fagfolk med kompetanse om premisser og ramme-betingelser. Men da skal alle steiner være snudd, og ingen gode idéer være tapt, sier Henning Sunde.

  • «Ingen kjenner Oslo bedre enn alle som bor, jobber og ferdes her. Derfor legger vi opp til en åpen medvirkningsprosess for Grønlikaia, der alle kan bidra.»
    Knut Schreiner, kultursosiolog i Rodeo arkitekter

Medvirkningsprosessen på Grønlikaia har allerede og vil pågå gjennom ulike faser i årene som kommer. Her er hovedaktivitetene:

Ekspertseminar

Sentrale personer i ulike organisasjoner og foreninger invitert til et ekspertseminar i november 2019. Her møttes representanter fra det offentlige, fra frivilligheten og fra både kommersielle og ideelle organisasjoner innen blant annet oppvekst, kultur og idrett. På vegne av sine medlemmer eller gruppen de representerer, ble de her gitt anledning til å løfte frem behov og muligheter for Grønlikaia. Her er en komplett liste over de inviterte.

I etterkant har det også blitt avholdt intervjuer med ulike aktører innen idrett og næringsliv.

Ulike behov gir ulike svar

Vinter 2020 har vi gjennomført byvandringer og workshops med ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Målet er å sørge for at Grønlikaia utvikles med fokus på inkludering av grupper som ofte blir glemt når nye områder bygges ut.

Her er noen utdrag fra disse byvandringene:

Spørsmål og svar

  • Hva med medvirkning på bolig og bokvalitet?

    Dette vil det åpnes for i større grad på et senere tidspunkt i reguleringsprosessen, når de viktigste avklaringene er gjort med Plan- og bygningsetaten.

    Mens medvirkningsprosessen i 2020 er rettet mot det offentlige rommet Havnepromenaden og det 20 mål store friområdet helt ytterst på kaia, så vil det være en mer spisset medvirkningsprosess om boligtilbud og -kvaliteter i neste fase.

  • Hva med midlertidig program før selve utbyggingen starter?

    Midlertidighet og såkalt «placemaking» er viktig for å bli kjent med et område og for at man kan bygge identitet til et omnråde fra et tidlig tidspunkt. Det har fungert godt i Fjordbyen tidligere, med SALT, Vippa og Sukkerbiten.

    I dag foregår det viktige og plasskrevende virksomheter for havnen og andre aktører i Oslo, men etter hvert vil disse kunne frigi areal.

    I løpet av 2021 vil det bli laget en plan for når og i hvilken grad området kan gjøres tilgjengelig for temporær arkitektur og midlertidig program. Da vil vi invitere inn personer fra relevante miljøer som kan ha interesse av å ta i bruk Grønlikaia til midlertidige formål. Noen av disse har allerede meldt sin interesse, som urbant landbruk-miljøet.

  • Hva om jeg vil mene noe om planen generelt?

    Dette prosjektet følger en vanlig planprosess der det er mulig å gi sin kommentar ved en rekke anledninger, se punktet under om «Slik foregår en planprosess».

  • Hvordan tar dere høyde for ting vi ikke kjenner til i dag?

    Det er et godt spørsmål. Ikke mange tenkte på at det kunne etableres badstuer langs vannet da Fjordbyen ble planlagt for 20 år siden.

    Byplanlegging handler om å se både bakover og fremover i tid. Vi må lage en plan som også tar høyde for det uplanlagte i fremtiden.

Send inn ditt bidrag