Hvordan kan Grønlikaia bli et attraktivt sted for alle?

TEKSTNina Kristin Amdahl

– Med utviklingen av Bjørvika og Sørenga, har Østkanten fått sin egen tilgang til fjorden. Nærheten til sjøen og øyene er noe av det aller fineste ved å bo i Oslo, og en forlengelse av havnepromenaden vil utvide tilgangen og rekreasjonsmulighetene i sjøkanten. Grønlikaia blir den siste brikken i den utviklingen, sier Mats Kvaløy-Bjørbekk. Han er leder for byutviklingkomiteen i bydel Gamle Oslo og representant for Arbeiderpartiet.

Må oppleves tilgjengelig for alle

– Dette kommer til å bety et løft for hele bydelen. I dag har vi mange barrierer mot sjøkanten, men folkebadet på Sørenga har blitt en stor suksess. Tilgang på grønne områder og sjøen har dessuten en positiv innvirkning på folkehelsen, ved at enda flere vil bevege seg til fots og med sykkel, sier spesialkonsulent Marianne Ekerold Netland i bydel Gamle Oslo.

Viktig at Havnepromenaden trekkes ut til sjøkanten

– Det er vesentlig at Havnepromenaden utformes sånn at den oppleves som offentlig areal og tilgjengelig for alle. Grønlikaia er en del av Oslos indrefilet, og da er det rimelig å forvente gode offentlige rom. Fremstår det privat, vil ikke andre enn beboerne ta eierskap til området. Resultatet kan da bli et folketomt og innholdsløst område. Legges Havnepromenaden på innsiden av bebyggelsen, er jeg litt redd for at det kan skje, sier Kvaløy-Bjørbekk.

– Jeg er helt enig. En inviterende utforming, gode solrike byrom, høy kvalitet på materialene og et mangfold av tilbud, blir viktig og vil ha stor betydning for hvor populært dette området blir, bekrefter Netland, som er utdannet arealplanlegger.

Bred involvering og mangfold

Begge vektlegger betydningen av å tilrettelegge for mangfold og å ta hensyn til både ungdom og den eldre delen av befolkningen. For å få til dette, må befolkingen og nærmiljøet involveres tidlig i utformingen av området.

Buffersonen vil bli tilgjengeliggjort før resten av Grønlikaia – et stort friareal i sjøkanten, med utsyn til hele Oslo. Området er tiltenkt lek og friluftsliv særlig med tanke på barn og unge i bydel Gamle Oslo og bydel Nordstrand.

– Dette høres ute som en spennende idé, sier Kvaløy-Bjørbekk. Han understreker at det også her er viktig å ta inn befolkningsperspektivet. Inviter med lokale lag og foreninger som idrettslag, båtforeninger og barn og ungdom, til å komme med innspill, fortsetter han. Dersom man lykkes med å skape en attraktiv destinasjon, tror jeg dette kan bli populært. Se bare hvor populært Sørenga har blitt, det fuglefjellet av folk om sommeren er et imponerende syn. Dit kommer små og store fra hele Groruddalen, Oslo Sør og vestsida av elva for å bade og nyte livet i sjøkanten.

Kvaløy-Bjørbekk mener dessuten at bystyre og byrådet bør sørge for å få inn bidrag til å realisere målsetninga om en tredje boligsektor i dette området.
– Vi bør sørge for mangfold også med tanke på hvem som får mulighet til å bo her, sier han.

Kan Buffersonen bli en møteplass og samlingssted som binder Oslo sammen?

– Ja. Dette kan bli en attraktiv møteplass, særlig dersom man lykkes med å skape noe litt unikt. For selv om bydel Gamle Oslo og bydel Nordstrand er naboer, har beboerne lite med hverandre å gjøre, sier Netland.

– For oss som bor her i Gamle Oslo, er det kanskje ikke sånn at vi så ofte forholder oss veldig bevisst til bydel Nordstrand som nabo. Ekebergskrenten er jo en naturlig geografisk barriere imellom oss. Men Ekebergparken og Ekebergsletta er viktig for mange, og vi ønsker oss bedre forbindelser opp dit. Det vil også gi framtidige beboere på Grønlikaia bedre tilgang til grønt- og friarealer, forklarer Kvaløy-Bjørbekk.

– Greier man å gjøre Buffersonen til et populært sted å valfarte til, vil jo det kunne tiltrekke folk fra flere ulike deler av byen slik som Sørenga gjør i dag, sier han. For å få dette til, tror jeg det er veldig viktig å legge til rette for en god balanse mellom bolig, næring og allment tilgjengelige uteareal av høy kvalitet, til glede for flere enn kun de framtidige beboerne på Grønlikaia.

Sosial infrastruktur er viktig for folks trivsel

– God medvirkning fordrer at man aktivt arbeider med å nå ut til et bredt mangfold og ikke bare til de som av ulike årsaker er spesielt interesserte. Det er også viktig at folk får tilbakemelding på prosessene underveis, slik at de føler seg inkludert og oppdatert etter at de har kommet med innspill, understreker Netland.

– Skolene og barna har ofte verdifulle innspill. Jeg mener at det er viktig å lytte til hva som er innbyggernes behov og involvere dem tidlig og underveis i utviklingsprosessen, sier Netland.

– Vi ser dessverre flere eksempler på nye nabolag i byen, hvor den sosiale infrastrukturen, som torg, bydelshus og andre samlingssteder mangler. Vi bor trangere, oftere alene og trenger steder hvor vi kan treffes, drive hobbyer, holde en barnebursdag eller øve til en konsert. Sosiale møteplasser er viktig for at folk skal trives, men dersom det ikke er med i prosjektet fra start, kan det bli krevende å lykkes med å skape dette senere, forklarer Netland.

Netland trekker frem Sørenga sjøbad, badstuene langs havnepromenaden og Friluftshuset på Sørenga som gode eksempler på slik sosial infrastruktur. De skaper nye måter å bruke byen på.

Noen råd til medvirkningsprosessen

– Jeg mener at når du får lov til å bygge ut denne siste biten langs fjorden, så har du også et svært og sjeldent privilegium. Skal du få det, så må det være fordi du leverer på et konsept som svarer på byens behov og som gir alle som bor her i øst nye, vesentlige kvaliteter, sier Kvaløy-Bjørbekk.

– En lærdom fra tidligere byutvikling er at sykkelvei, trygg skolevei, støv etc. bør tas med i planleggingen allerede fra starten av. Dette gjelder spesielt med tanke på eldre og barn, men også ungdom og andre grupper med ulike behov, sier Netland.

Gjør fjorden tilgjengelig og skap mer enn et utsiktspunkt

– Fysiske barrierer som Ekebergskrenten på 110 høydemeter og Mosseveien, gjør at Grønlikaia og Buffersonen ikke er lett tilgjengelige områder for innbyggerne på Nordstrand. Hit må de fleste benytte transportmidler for å komme til. Da må det mer enn et utsiktspunkt til for å trekke folk dit.

Det hevder folkehelsekonsulent Christoffer Holseter i bydel Nordstrand.

Området Grønlikaia strekker seg fra bydel Gamle Oslo til bydel Nordstrand. Nordstrand er Oslos fjerde største bydel i antall innbyggere.

– Det blir derfor viktig at Buffersonen og Grønlikaia, tilrettelegges med et attraktivt tilbud som skiller seg fra de tilbudene som allerede eksisterer. I dag har vi for eksempel Bekkelagsbadet, som er et veletablert og populært utfartssted på varme sommerdager. Skal Buffersonen konkurrere mot dette, bør det tilrettelegges for aktiviteter som appellerer både til unge og eldre. For eksempel ser vi at Fjordtunet ved Bekkelagsbadet som tilbyr blå-grønt kunnskapssenter, har blitt veldig populært, forteller Holseter.

Viktig med et tilbud som retter seg mot eldre

Hva mener du skal til for å skape folkeliv og aktivitet i Buffersonen?

– For det første bør området tilgjengeliggjøres i form av enklere adkomst i langt større grad enn i dag, og så bør det være fokus på å gjøre fjorden tilgjengelig og tilby noe som engasjerer ulike grupper. I utviklingen av Havnepromenaden i Oslo er det lett å få øye på tiltak som er gjort med intensjon om å skape aktiviteter, særlig for de unge. Mini-skateboardparker og lignende er eksempler på det. I vår bydel vil vi komme til å få langt flere eldre fremover. Jeg mener at det derfor er vesentlig å vektlegge et tilbud som også retter seg mot denne gruppen. Kanskje man kan for eksempel dyrke tang, vise frem ulike typer fisk som finnes i fjorden og lignende til unge og gamle, sier Holseter.

Send inn ditt bidrag