Om Grønlikaia

Grønlikaia er et litt ukjent sted for mange, selv om det ligger rett ved siden av Sørenga og har lang kveldssol og panoramautsikt mot byen og fjorden. I dag er området fortsatt en avstengt containerhavn.

For mange gående, syklende og pendlende fra sør er Grønlikaia det første møtet med Oslo sentrum. Fjordlandskapet utenfor tilbyr en unik ramme for det som kan bli et en opplevelsesrik del av Havnepromenaden.

Ytterst på Grønlikaia føler du deg nærmere Hovedøya enn Oslo S.

Havnepromenaden ut mot fjorden: Her ser man hovedgrepet i planen og de ulike delområdene inne på Grønlikaia

Med Havnepromenaden plassert ut mot sjøen dannes nye, romslige boligkvartaler bakenfor, som beskytter for vær og vind. Den historiske blokkmurskaien blir et kulturminne som forbinder de nye boligområdene.

Et tydelig skille mellom byens aktive promenade og nabolagets mer skjermede arealer muliggjør robuste boligfelt tilrettelagt for et godt hverdagsliv og unike nabolag som ikke finnes i Fjordbyen i dag.

FILM: Se arkitektene Henning og Cia forklare hovedgrepene og de ulike delområdene på Grønlikaia.

  • «Med et tydeligere skille mellom den aktive promenaden og nabolagets mer skjermede arealer, oppnår vi byggefelt tilrettelagt for et godt hverdagsliv og unike nabolag som ikke finnes i Fjordbyen i dag»
    - Henning Sunde, Rodeo arkitekter

Delområder med ulike kvaliteter

Planen for Grønlikaia er delt inn i fem delområder, med ulike kvaliteter og  arkitektonisk uttrykk. Stedsnavnene er hentet fra Grønlikaias historie, med referanser til Alunskiferverket fra 1800-tallet og Henrik Wergeland som bodde her en periode og daglig rodde over til sentrum.

– Det blir spennende å se hva medvirkningen bringer med seg av ideer og forslag for hva havnepromenaden kan fylles med, sier Cia Carlsson i Rodeo arkitekter. 1 kilometer promenade er langt, så hvis noen foreslår en flytende badstue eller to, så er det fremdeles 990 meter igjen med muligheter!

Ofte stilte spørsmål om planen

  • Har den nye planen høyere utnyttelse enn den gamle?

    Nei. Det er den samme utnyttelsen som i Bjørvikaplanen fra 2003. Arealene er bare plassert annerledes for å skape bedre byrom og nabolag.

  • Hvorfor er det planlagt et høyhus her?

    Det er planlagt et høyere kontorbygg i nord fordi det ligger nærmest knutepunktet Oslo S.  Vi mener det kunne markere starten på Grønlikaia og denne etappen av Havnepromenaden. Å bygge høyere her gir mer plass til byliv på området forøvrig. Man kan også bygge i  i tre – et materiale det er lite av i Fjordbyen i dag.

  • Hvorfor foreslår dere å flytte bebyggelsen noe vekk fra Sørenga?

    Lohavn kan bli et viktig blått byrom i Oslo – litt som Pollen i Arendal. Da trenger man et romslig havnebasseng som gir plass større båter også.

  • Når kan dette stå ferdig?

    Vi håper at reguleringsprosessen vil ta ca. 2-3 år. En byggestart kan skje rett etter dette og da er det mest sannsynlig at vi begynner fra nord og beveger oss sørover. Grønlikaia er forventet å stå helt ferdig i 2035.

Send inn ditt bidrag